Stein Mehren har ikke vært blant mine yndlingsforfattere. Han har av en eller annen grunn stått for meg som en tung, dyster alvorliker. Heldigvis har jeg oppdaget at jeg tok feil. Som leser er det aldri for sent å åpne øynene. Hans ord om sitt beste dikt uttrykker mine egne følelser så presist at det er nesten uhyggelig.
”Folk spør meg stadig om hva som er mitt beste dikt
og hver gang svarer jeg omtrent som dette:
Det er to dikt jeg først må nevne
Det ene er et dikt jeg ennu ikke har skrevet
men tror jeg kommer til å skrive
og dette diktet er en av grunnene til at jeg fortsetter
å skrive, dikt etter dikt etter dikt
Det andre er et dikt jeg aner, elsker
og drømmer om, men aldri kommer til å skrive
Uskrevne lever disse to diktene i alt jeg skriver
Og mitt beste dikt er aldri bedre
enn disse to diktene til enhver tid er.”
(sitert etter Karsten Isachsen Gledens Gud Avenir 2008, s 82 – jeg er usikker på om tittelen på diktet er riktig.)
Denne bloggen handler om å leve med livet som det er, om små og store gleder i en hverdag med kreft og om ord som er ‘små nok for de store følelsene’.
Helge Ole Bergesen
Forfatter av boken «Når livet banker på. En dagbok om kreft og livsglede».
Boken handler om å skape en ny identitet i et liv med kreft.
Hvis du har lyst til å bidra, send mail til helge.o.bergesen@uis.no.