Rettelse til Inger Hagerups vers “Det bor en gammel baker”
Det var en gang en baker
på en øy i Kattegat.
Han bakte søte kaker
så melk og tårer skvatt
Han spiste sine kaker selv
for ingen kjøpte likevel.
Det rare var at bakeren
ble borte her en natt.
Da morgensolen strålte
så himmelen ble rød
satt folk i båt og skrålte:
«Hei, bakeren er død!
Se, nå er øya helt forlatt
han døde sikkert nå i natt.
Det var jo synd, jeg likte godt
den lukten av hans brød.»
De rimte om herr baker
og snakket stygt om han:
«Han åt for mange kaker
og loff og fattigmann.»
Men lurer du på hvor han er
så skal jeg gi deg svaret her.
Så hør på min historie,
for den er faktisk sann.
En natt satt han ved ruta
i sitt lille bakeri.
Da så han denne skuta
som het Havets Poesi.
En nittihesters hurtigbåt
med hurtigbåters bråke-låt
og oppi sto en dame
som var ung og frank og blid.
Hun ropte: «Kjære baker!
Jeg har sett deg mange år
du baker pepperkaker
som en sann conquistador.
Vel, hopp om bord, vis hva du kan
jeg rømmer fra min slemme mann.
Nå blir det andre boller,
kan jeg kalle deg señor?»
Så krysset de Atlanten
som et flytebakeri.
Og det er litt på kanten
det jeg nå må få si.
Men på en dønning ved Marseille
så sank han ned på kne og frei
slik bare nakne bakere i bakerhatt kan fri.
Det var en gammel baker
på en bitte liten øy.
Han var så lei av kaker
med krem og syltetøy.
Nå bor han borti San Juan
og steker taco på en strand.
Så derfor: Ingen baker
på en bitte liten øy.
Denne bloggen handler om å leve med livet som det er, om små og store gleder i en hverdag med kreft og om ord som er ‘små nok for de store følelsene’.
Helge Ole Bergesen
Forfatter av boken «Når livet banker på. En dagbok om kreft og livsglede».
Boken handler om å skape en ny identitet i et liv med kreft.
Hvis du har lyst til å bidra, send mail til helge.o.bergesen@uis.no.