Stavanger, 6. januar 2014:
Første mandag i det nye året. Ute er alt som før – regn, storm og mørke. Her inne? Jeg fortsetter å lete etter brikker og mønstre i det store puslespillet jeg forsøker å sette sammen: Har verden forandret seg siden Machiavellis tid eller er vi mennesker slik vi alltid har vært – tilsynelatende ikke så verst, men under overflaten noen egoistiske bedragere som må holdes i sjakk av frykt og brutalitet? Et raskt blikk ut i verden gir ikke akkurat grunnlag for optimisme – ny stammekrig i Afrika, Kalifatet på fremmarsj i Irak og Syria. Problemet er at her kan man finne akkurat det man har lyst til å finne. Jeg leter etter mønstre bakenfor.
Det får meg til å tenke på en annen vandringsmann, Hans Børli, som også prøvde å finne spor i landskapet:
Jeg har lest at
eskimoene i det nordlige Alaska
ofte stablet opp steiner
på de høgeste punktene i landskapet
for å gi en illusjon av liv i
et ellers øde synsleite.
Anukok kalte de
disse støttene av stein
som på avstand tok seg ut
som menneskeskikkelser.
Jeg forstår så innerlig godt
disse vandrerne fra det store ødet.
Jeg har selv
på den lange sledeferden
over livets frosne tundra
bygd mang en anukok,
lagt opp små varder av svarte ord
for å bryte ensomheten
og vise andre vandringsmenn at
jeg har levd.
(Små varder av ord)
Denne bloggen handler om å leve med livet som det er, om små og store gleder i en hverdag med kreft og om ord som er ‘små nok for de store følelsene’.
Helge Ole Bergesen
Forfatter av boken «Når livet banker på. En dagbok om kreft og livsglede».
Boken handler om å skape en ny identitet i et liv med kreft.
Hvis du har lyst til å bidra, send mail til helge.o.bergesen@uis.no.