Takk for denne gang

Sanary-sur-mer, 9. mai:

Dagene i Sanary har vært preget av gjenoppbygging i sommersol. Jeg trengte å komme meg på fote igjen, både i kropp og sjel. Det har lykkes langt på vei. Den lange turen hver ettermiddag blir lettere for hver dag. I går debuterte jeg på gåsykkel eller ‘street stepper’ som det heter på fransk. Et treningsinstrument som egentlig hører hjemme i en gymsal, men en smarting (sikkert fra California) har tatt den ut i det fri. En sykkel uten sete, kort sagt. Jeg kom meg til neste landsby og tilbake på en slitsom time, men det føltes godt. Jeg hadde håpet å komme oppå en sykkel igjen. Det gikk ikke, men det var en god erstatning.

På det sjelelige plan – hva skal man si? Jo, jeg er blitt mer kontant i å sortere vekk mørke tanker. Det tyder på overskudd, og det gir overskudd. Intellektuelt sett har jeg ryddet opp i medbragt manus med stimulerende bistand fra gode venner. Vage tanker er blitt til klare ideer. Ordene faller på plass, argumentasjonen med dem. Jeg gleder meg til å avslutte dette arbeidet når jeg kommer hjem, men aller mest gleder jeg meg til å se småguttene mine igjen, uansett hvor kaldt det måtte være der nord.