Novembermøter
Ramsvig, 4. november 2013:
‘Jeg velger meg november’ skrev jeg for tre år siden på denne tiden. Litt vel freidig kanskje. Det var sikkert nødvendig for å kvikke meg opp foran en lang vinter. Problemet med november er ikke måneden i seg selv – den har en slags røff sjarm – men det som kommer etterpå – enda mer mørke og enda mindre sol.
Det virker som om vi mennesker allerede er i ferd med å kompensere for dette. Er vi ikke litt mer oppmerksomme overfor hverandre? For en cancerianer kan det føles slik. Jeg har gjort tilfeldige gjensyn på denne tiden av året til en liten studie:
Først har vi «lever han fremdeles»-reaksjonen, fylt av en forbauselse avsenderen gjerne skulle ha tildekket. Den går heldigvis raskt over igjenkjennende, men uforpliktende fraser.
Så har vi «men så hyggelig å se deg» hvor avsenderen tør å vise mer medfølelse enn forundring. Litt mer varme i blikket, litt mer omtanke i samtalen.
Og endelig «jeg vil vite hvordan du har det»- møtet med ærlige spørsmål som krever like ærlige svar. Jeg foretrekker å si som sant er «forbausende bra», idet jeg forsøker å finne et eller annet av tre i nærheten som jeg kan banke i.
I november trenger vi slike møter, uansett hva vi går og bærer på.
Denne bloggen handler om å leve med livet som det er, om små og store gleder i en hverdag med kreft og om ord som er ‘små nok for de store følelsene’.
Helge Ole Bergesen
Forfatter av boken «Når livet banker på. En dagbok om kreft og livsglede».
Boken handler om å skape en ny identitet i et liv med kreft.
Hvis du har lyst til å bidra, send mail til helge.o.bergesen@uis.no.