Ramsvig, 8. februar 2015:
Livet har vært uforutsigbart i det siste. For to uker siden skrev jeg denne bloggen:
Søndag 25. januar:
Allerede siste søndag i den lengste måneden i året. Dagene er blitt lengre, og solen har vist seg igjen for første gang siden den snudde. Jeg sitter ved kjøkkenbordet og nyter stillheten, en kopp te, en sjokoladebit og ettertanke. Jeg er glad for dagene som går nå om vinteren, og for de som kommer. Jeg er fortsatt i brukbar form forholdene tatt i betraktning. Som jeg har sagt før: Det er tungt å være cancerianer på denne årstiden. Man må jobbe mer for å være optimist. Jeg har i motsetning til mange andre i disse hatefulle tider fortsatt tro på det gode i menneskene. Har til og med komme ut av skapet med en optimists bekjennelse.
Da må jeg vel også klare å være optimist på egne vegne. Legen og prøvene hans gir ikke noen klare indikasjoner hverken i positiv eller negativ retning for tiden. Dermed tenker jeg ikke så mye på det. Forsøker heller å styre tankene fremover til våren i Provence. Det går an å begynne nedtellingen på kalenderen nå, ni uker igjen til vi skal reise tilbake til vårsol og rosévin.
I mellomtiden skal jeg lage god vintermat og glede meg med barnebarna. Jeg skal forsøke å lede en klasse studenter inn i kunnskapens labyrinter. Gode kolleger har jeg invitert til et gammeldags kollokvium. Så det er stort og smått å se frem til, og bakenfor ligger ‘la vie en rose’ og utsikten over Middelhavet.
Slik skrev jeg for to uker siden. Samme kveld fikk jeg akutte problemer. Inn på sykehuset om natten. Hjem neste dag, men så ny innleggelse med store smerter og mye angst. Heldigvis ble jeg godt tatt vare på, og to uker senere kunne jeg sendes hjem igjen. Så sitter jeg her igjen og forsøker å samle tankene. Smertene er borte. Formen er tilsynelatende god, men det vil ta tid å bygge seg opp igjen fysisk og mentalt. Jeg er i gang med den prosessen, med tett sekundering fra mine nærmeste. Jeg har tro på at det skal gå bra denne gangen også.
Denne bloggen handler om å leve med livet som det er, om små og store gleder i en hverdag med kreft og om ord som er ‘små nok for de store følelsene’.
Helge Ole Bergesen
Forfatter av boken «Når livet banker på. En dagbok om kreft og livsglede».
Boken handler om å skape en ny identitet i et liv med kreft.
Hvis du har lyst til å bidra, send mail til helge.o.bergesen@uis.no.