Farvel oktober
Stavanger, 28. oktober 2013:
Det skulle vært storm i dag, og så er det en av disse klare høstdagene da luften står stille og bringer tankene til fjells. I vinduet foran meg står det tre ryper – i sten. De eneste jeg har fått de siste årene. I helgen var jeg igjen på rypejakt (nesten) uten ryper. Det er blitt noen av dem etter hvert, men jeg har for lenge siden forklart meg selv at jeg først og fremst jakter etter mening – eller er det snarere landskaper? Kveldssolen som kaster lange skygger over høstfjellet, mens reinsdyrene trekker mot toppen og menneskene ned i dalen?
Jeg jakter nok mest av alt for å overbevise meg selv om at jeg fortsatt kan jakte, for å føle at kroppen ikke bare tåler det, men setter pris på det. At fuglen flyr videre, når den en sjelden gang dukker opp, sjenerer meg ikke. Levende ryper er mye viktigere enn døde. Jeg må tenke på Hans Børlis påminnelse:
«den dag vil komme da
du priser kulen som
forfeilet sitt mål. Vingeslagene
som reddet din jegerdrøm
fra oppfyllelse»
Den dagen har for lengst kommet her hos meg. Min jegerdrøm er å fortsette å være jeger.
Denne bloggen handler om å leve med livet som det er, om små og store gleder i en hverdag med kreft og om ord som er ‘små nok for de store følelsene’.
Helge Ole Bergesen
Forfatter av boken «Når livet banker på. En dagbok om kreft og livsglede».
Boken handler om å skape en ny identitet i et liv med kreft.
Hvis du har lyst til å bidra, send mail til helge.o.bergesen@uis.no.