Det store vindu venter på deg
Sanary-sur-mer 27. mars 2013:
Min oldefar hadde et sommerhus på Jæren, der hvor bølgene bryter inn over rullestenene år ut og år inn, der ute hvor Alexander Kielland konstaterte at intet er så rommelig som havet med dets store hjerte, «det siste sunne i den syke verden». Her satt oldefar hver sommer med blikket festet på horisonten som aldri tar slutt. Hvert år på denne tiden skrev han til sin beste venn for å spørre om han ikke snart kom på besøk, for «det store vindu venter på deg.»
Mitt store vindu har ventet på meg hele vinteren, i dyp ensomhet med skoddene trukket for. Nå kan jeg åpne for vårsolen og uendeligheten. Havet ser også ut til å ha ventet. Det er helt uberørt av mitt fravær og minner meg om Kielland: «Havet har et særskilt ord til hver især som stiller seg ansikt til ansikt med det, som var havet en venn, der vet det hele og gjemmer det trofast.»
Påsken er en tid for ritualer. Vi vandrer ned i havnen i vår lille by, finner en utekafè med ly for nordvesten, slår oss ned i solveggen, bestiller en enkel lunsj med kjellerkald rosévin – og så skjer vårens mirakel. Solvarmen legger seg som en varm klem rundt kinnene. Vinterjakke og genser kan omsider fjernes, og vinteren tiner fra kropp og sjel.
Jeg har stor respekt for dere som nå har kjempet dere frem til hytte og støl der opp i fjellheimen og dermed holder ved like forestillingen om norsk påske, men for meg er begynnelsen på det nye året noe helt annet. Ja, jeg husker gleden ved istappene som drypper fra taket, og blåbærtuene som titter frem fra isødet, men Middelhavssolen, havet og det store vinduet jeg kan ikke møte våren uten dem.
Denne bloggen handler om å leve med livet som det er, om små og store gleder i en hverdag med kreft og om ord som er ‘små nok for de store følelsene’.
Helge Ole Bergesen
Forfatter av boken «Når livet banker på. En dagbok om kreft og livsglede».
Boken handler om å skape en ny identitet i et liv med kreft.
Hvis du har lyst til å bidra, send mail til helge.o.bergesen@uis.no.