I.
Jeg tror på en morgen
jeg ikke har sett
som en gang vil møte meg
uforberedt.
Jeg tror på en jord hvor
en gud gikk i skjul.
(og snur du fikserbildet,
ser du en fugl!)
Jeg tror at min jord og
min menneskehud
er et gjemmested for
den unnselige gud.
II.
Jeg tror på en lampe
jeg tror på en ring
med makt over mange
usynlige ting.
Jeg tror på en båt
over sjøen. Jeg tror
på en kjølvannsstripe,
et seil og et ror.
Jeg tror på en hemmelig
sødme som er
i søvn og i honning,
i hvalper og trær.
Jeg tror på det land som
vårt syndefall svek.
Jeg tror på en hellig
almindelig lek.
Dette diktet hjalp meg videre da min bror Dag døde brått og brutalt bare 43 år gammel, for tyve år siden. Jeg har senere ved flere anledninger hentet det frem når jeg har opplevd et unge menneske bli revet meningsløst vekk. Det ligger en slags trøst her – eller kanskje en vei inn i det meningsløse.
Denne bloggen handler om å leve med livet som det er, om små og store gleder i en hverdag med kreft og om ord som er ‘små nok for de store følelsene’.
Helge Ole Bergesen
Forfatter av boken «Når livet banker på. En dagbok om kreft og livsglede».
Boken handler om å skape en ny identitet i et liv med kreft.
Hvis du har lyst til å bidra, send mail til helge.o.bergesen@uis.no.